Har du lighter?

Karin og André var på tur ut fra et arrangement i Nederland.

De hadde tatt turen fra hjemplassen sin i Veenendaal, og nettopp vært å fått informasjon om hvordan man kan drive næringsvirksomhet i Norge. Helt ærlig satt de ikke igjen med spesielt positivt inntrykk av det de nettopp hadde hørt.

Derimot hadde samtalen like utenfor lokalet, den med trønderen som manglet fyr, større påvirkning på det som senere skulle skje!

Året etterpå, sommeren 2007, tok de en ferietur til Norge.

På en ganske fin og gjennomsnittlig sommerdag kjørte Karin, André og deres 3 år gamle datter Sidny for aller første gang gjennom Haltdalen.

Selv om også denne turen var litt bevisst, har utfallet i stor grad blitt drevet av tilfeldigheter. Det er uansett artig å tenke på i dag, at vi allerede i 2010 kunne kalle oss Haltdalinger!

Eller som Karin sier;

Det var vel i 2017 vi ble skikkelige haltdalinger.

Da ble nemlig paret kåret til årets haltdalinger, en pris som deles ut i juni hvert år under arrangementet Bygdaliv i Haltdalen.

Bakgrunnen for prisen var at ekteparet har lagt ned en betydelig dugnadsinnsats for bygda, at de aldri sier nei, og at de har bidratt til å skape nye arbeidsplasser her.

Også i dag har de to rikelige årsverk aktiv i sine egne virksomheter.

Karin som hovslager og hesteterapeut, og André med sin omreisende butikk der han selger ost og nederlandske produkter.

Som sagt var det litt tilfeldigheter som gjorde at de havnet her, men at de valgte å bli har nok på mange måter vært mer bevisst.

Når man har det bra, søker man sjelden etter noe mer. Her har vi fått lov til å være oss selv, og haltdalssamfunnet stilte tidlig opp sånn at vi fikk mulighet til å gjøre oss ordentlig kjent!

Og det kommer fra mannen som i 2017 – i tillegg til å bli kåret som en av to i årets haltdaling – også vant Bygdaliv sin områdespesifikke Gammelgården-quiz!

Haltdalen er ikke bare en god plass å bo. Det er også ei bygd med mye historie.

Bygda er blant annet utgangspunktet for den tragiske dødsmarsjen over fjellene til Tydal og Sverige, den som Armfeldt og karolinerne bega seg ut på i jula 1718. 

Også i dag kan man følge karolinerleden til fots fra Haltdalen til Aunegrenda, og derfra videre over fjellet til Tydal. Dette er en fantastisk tur som tar deg gjennom bygd, grend og nydelige fjellområder på veien fra det ene dalføret til det andre.

Utgangspunktet for turen kan gjerne være Gammelgården i Haltdalen. Der finner du et eget Armfeldt-museum hvor du kan bli bedre kjent med historien rundt karolinerne og oppholdet de hadde i bygda.

Når man først er i Gammelgården, så kan man også benytte sjansen til å besøke Haltdalen nye stavkirke.

Det som er igjen av den opprinnelige stavkirka står i dag utstilt på Sverresborg museum i Trondheim, men kopien her i Haltdalen er absolutt verdt et besøk om man vil få et inntrykk av hvordan Haltdalen stavkirke en gang var. Haltdalen stavkirke er jo tross alt den eneste øst-skandinaviske enkeltnavstypen som er bevart!

Vegg i vegg med Armfeldt-museet finner du også en annen attraksjon, nemlig Lapwing-museet. Der kan du lære mer om den største jernbanesabotasjen som fant sted under 2.verdenskrig.

Åstedet, eller aksjonspunktet, kalles Stormuren og ligger på et sidespor ved dagens jernbane en kort, men bratt gåtur opp i lia ovenfor fylkesvei 30.

Turmålet er skiltet. Det er absolutt en opplevelse verdt et besøk i det ellers så trange dalføret Svølgja, som ligger midt i mellom Haltdalen og Ålen.

I denne lavtliggende fjellbygda finnes det mye spennende å oppleve, og ikke bare historiske ting.

Dette vet både barn og ansatte ved Haltdalen oppvekstsenter å dra nytte av, uansett årstid.

Det spiller ikke noen rolle om det er høst, vinter eller vår.

Vi går bestandig ut når det e aktivitetsdag!

I tillegg til å kunne boltre seg i historiske steder som Gammelgården og området ved Petran museum, har barna tilgang til en rekke andre kule steder.

Dalsiden oppover bak oppvekstsenteret er bratt. Ikke styggbratt riktignok, men bratt nok til å utgjøre en skikkelig tøff akebakke gjennom vinteren.

Av og til kan barna ta en felles gåtur over til andre siden av elva, og bort til området ved Haltdalen stadion. Der kan målet være ballek, aktiviteter, eller rett og slett bare en skogstur med nye oppdagelser.

Utetida ved Haltdalen oppvekstsenter skal være læring, lek, gøy og kos. Kanskje blir det vafle. Kanskje blir det grilling på bål.

En dag ved Haltdalen oppvekstsenter kan gå utrolig fort!

Når skoledagen eller oppholdet i barnehagen er over – da gjelder det å komme seg hjem!

Noen av barna bor sånn til at de kan gå fra oppvekstsenteret og hjem, mens andre venter noen minutter i skolegården til bussen kommer.

Noen av barna blir hentet av foreldre eller besteforeldre, og noen dager blir Reodor hentet av pappa Trond!

Trond jobber på Troll C, en plattform i Nordsjøen, like utenfor Bergen.

Han er med andre ord langpendler, og har lengre perioder borte fra hjemmet.

Fordelen er at han da også har ekstra lange perioder hjemme i Haltdalen. Normalt er han to uker ute på jobb, og fire uker hjemme i Haltdalen.

Det kan være livlige uker for både Reodor, storesøster Lotte og Trond.

Dette er også uker med en del fritid. Tid som Trond kan bruke på en av sine største interesser.

I Haltdalen, litt oppe i lia, vegg i vegg med forsvarets øvingsanlegg, ligger det et motorsportsenter!

Og Trond, han er en av flere i bygda som har viet både ungdomstida si og deler av det voksne livet til motorsport.

Ifølge Trond så synes også Lotte og Reodor at det er spennende med motor, men det er selvsagt tidlig å si om det helhjerta fokuset Trond vokste opp med smitter videre.

Døm ska få utvikle interessene sine på sin egen måte.
Sjøl va e så heldig at e fikk velge de interessene e villa da e va liten, og det ska ungan våre få gjør og! 

Den støtten Trond fikk fra egne foreldre, og etter hvert fra lokalt næringsliv, ga Trond muligheten til å satse som aktiv utøver i snøscootercross da han var 15 år.

Dette var en satsning som varte hele 16 sesonger. 10 av dem på landslaget.

Det betyr at han har fått oppleve både Europa- og verdensmesterskap. Hjemme henger det premier som gir gode minner om en forholdsvis lang motorsportskarriere, blant annet ett sølv og tre bronsjer fra NM.

Haltdalen motorsportsenter åpnet i januar 2015, omtrent på den tida da Trond avsluttet som aktiv utøver.

Etter 15 år som aktiv i en relativ tøff sport, så merker man jo at kroppen har vært med noen runder, det er klart! Og når det etter hvert ble familieliv, så er det andre ting som krever innsats også. 

Men, ikke mer enn at han har rukket å holde interessen ved like.

Vi’ bygde og skruvde i mange år, nesten fem, tru e.. E og bror min, og nåån andre ivrige kompisa. Teamet, eller laget, e like viktig som sjølve sporten!

Og i juni 2023, i gjesteklassen under VM på Lånke, var han i gang igjen.
Denne gangen med rallycross!

Etter at Haltdalen motorsportsenter ble etablert som permanent arena har interessen økt både blant barn, unge og voksne!

Området er regulert for de fleste formål innenfor motorsport, og til nå er det etablert motocrossbane med nasjonal standard og et dedikert område for offroadkjøring med bil.

I anlegget finner du også et klubbhus, nødvendige fasiliteter og et stort depot.

Det har blitt arrangert flere mesterskap i motocross på banen i Haltdalen. Den lokale klubben, NMK Gaula Motorsport, arrangerer også aktivitetsdager for barn og unge gjennom sommeren. På disse dagene får alle som vil mulighet til å teste crossutstyr.

Og ja, det er populært.
Lokalmiljøet har allerede flere unge som satser mer enn bare litt!

Haltdalen byr ikke bare på muligheter for de som liker motorisert sport og aktivitet. Nærområdet bugner av tur- og aktivitetsmuligheter!

Holtålen turforening holder nærmiljøet i aktivitet med sine preparerte skispor. Disse finner du på begge sider av dalen, og på østsida henger de også sammen med løypenettet oppe i sidedalen, Aunegrenda.

På vestsiden av Gaula ved Haltdalen stadion finner du lysløypa. Med sin beliggenhet, like bak boligfeltet og Haltdalen samfunnshus, er dette et nært tilbud for litt hurtig trim i hverdagen.

Når våren kommer til bygda, da tiner løypa bort, og den asfalterte rulleskiløypa kommer frem.

Lysløypa ved Haltdalen stadion er nemlig tilpasset rulleski om sommeren. Den har også en egen standplass for skyting.

Ved løypa finner du også fotballbanen og klubbhuset til Haltdalen idrettslag. Om du verken springer med ski eller ball, ja da kan kanskje aktivitetsparken være noe for deg?

I Haltdalen er det ingen ting som hindrer deg i å bruke skogen eller fjellet til rekreasjon og opplevelser.

Selv om bygda er den lavestliggende i Holtålen er fjellet og nye turmål alltid bare en liten avgjørelse unna deg.

Det gjør det enkelt å bli glad i naturlige opplevelser, og det gjør det også mye enklere å benytte områdene til noe positivt i hverdagen.

Dette er muligheter både innbyggere og andre vet å benytte seg av, noen også ved helt spesielle anledninger!

Når du lever romslig, tett på naturen, og med utallige turmuligheter like rundt hjørnet, ja da er det ikke uvanlig at du også faller i fristelsen for å ha dyr.

Hund, eller katt, for eksempel.

Pia har falt for den fristelsen hele livet, uavhengig av bosted.

Men, da hun og Morten oppdaget Haltdalen, og etter hvert befant seg som innbyggere på et lite småbruk her, da nådde fristelsen helt nye høyder.

Pia og Morten flyttet fra Byåsen i Trondheim og hit til Drøyvollen i Haltdalen i 2000.

I 2004 åpnet Pias dyrepensjonat, og siden den gang har denne bedriften lagt beslag på store deler av tida.

Det va ganske tilfeldig at vi flytta hit. Vi hadd ett mål om å fløtt ut av bykjernen, og ein dag tok vi en titt på eit småbruk som lå te salgs i Haltdalen. Dagen etter hadd’vi kjøpt det!

Den gangen jobbet Pia i rådmannens fagstab i Trondheim kommune, en jobb hun ofret til fordel for et nytt og mer landlig liv i bygda Haltdalen.

Det byttet er det ingen av de som har angret på i ettertid.

Pia sier det er mye positivt med Haltdalen. Det er mye trivelige folk, og plassen er kjempefin.

Vi drar selvsagt te Trondhjæm av og te, for å handle eller noe sånt.
Men jæ, det e bestandig godt å kom hjæm te Haltdalen!

Pia har dessverre lite tid til å engasjere seg i lokalsamfunnet. Morten derimot, han samler på verv, som Pia sier. Både samfunnshus, utmarkslag og veilag. Han fører også regnskap for ulike lag i bygda.

Ifølge Pia så klør det av og til både i nebb og klør etter å engasjere seg mer for henne også.

Det er kanskje ikke så unaturlig med tanke på bakgrunnen i Trondheim kommune, men, med aktivitetsnivået som er i dyrepensjonatet så er det vanskelig å kombinere.

Det er i all hovedsak hunder og katter som tar inn her, og mange av gjestene er trofaste gjengangere. Noen kommer også langveisfra.

Her har vi kunder fra hele landet. Det er ikke uvanlig at det kommer dyr helt fra Oslo. Noen ganger møter vi kundene for å ta imot dyra, gjerne på halvveien. Kvardagen med så mange herlige krabater er en livsstil vi trives veldig godt med!

Å leve med, eller nært dyr er ikke et ukjent fenomen for innbyggerne i Haltdalen.

Mye av bygdas identitet kommer fra jordbruk, dyrehold og skogbruk – altså fra et liv tett på naturen.

Dette gjenspeiler seg også i måten bygda fremstår på, med relativt åpent slåttelandskap på ene siden av elva, og skogkledde lier på den andre.

Som mange andre steder er det også her lengre mellom de aktive gårdsbruka i dag enn det var for 40 år siden, men også i dag utgjør bonden sin del av bygdesamfunnet, akkurat som før.

Håkon har så vidt bikket tretti, er heltidsbonde, og driver med melkeproduksjon og kylling.

Visste du at det står hele sju kyllingfjøs her i Haltdalen? Og at kyllingproduksjonen som foregår her er størst i Trøndelag?

Håkon har vokst opp her i Haltdalen, på gård, og for han så var det ganske naturlig å skulle ta over drifta av denne.

Han er en av dem som er spesielt opptatt av hvor viktig det er med lokal matproduksjon, og gjennom ledervervet i Holtålen bondelag bruker han også mye av døgnet sitt på interessene for landbruket generelt.

Ifølge Håkon har Haltdalen vært en skikkelig god plass å vokse opp. Noe av det han trekker frem som det viktigste er tryggheten.

Det at man blir forskånet for en del miljø som kan være mer uheldig for barn og unge.

E kan ikke huske på at dem heme va bekymra da vi va liten, og e tru heller ikke døm va det i nå særlig grad da vi va ungdom. Uansett ker vi va hænn og ker vi gjor, så va vi bestandig en del tå et trygt lokalsamfunn!

Dette er noe han føler på også som voksen. Det er mye hjelp, backup og omsorg for hverandre her i bygda.

Det å være bonde kan til en viss grad være et ensomt yrke, så han har forståelse for at det er enkelt å trekke frem påstander om at det ikke er noe som skjer i bygder som dette.

Men, det er en påstand som han absolutt ikke er enig i.

Hvis man vil så kan man vør med på nå 24/7. Vi har det bra sånn, det finnes så mange ulike alternativ. 

Selv har han valgt å bli med på det lokal håndballaget, Ålen herrer. Litt for trening og livstil – så klart – men det er også en del av totaliteten i det sosiale.

For som Håkon sier, man kan velge å ikke være med på noe, eller så kan man ta et aktivt valg å delta.

Det finnes egentlig ingen begrensning, så lenge man bli’med å lage livet sitt litt sjøl!

Noe av det som er med å skaper et godt og sammensveiset miljø blant barn og unge i Haltdalen er Ivrig 4H!

Formålet til 4H er å utvikle en aktiv og samfunnsengasjert ungdom med ansvarsfølelse og respekt for natur og mennesker.

Dette er noe de aller fleste av barna i bygda deltar på.

Det er også synlig at samholdet som skapes mellom barna – både gjennom aktiviteten i 4H, i kvardagen på oppvekstsenteret, på fotballbanen sene sommerkvelder eller på turntrening i samfunnshuset – virkelig betyr noe!

Som lokalsamfunn bygger bygda gode verdier som barna velger å ta vare på.

Verdier de opprettholder som ungdommer, og verdier de opprettholder den dagen de kanskje skal bli den neste generasjonen i Haltdalen.

Det er kanskje ikke så rart at mange av de som har vokst opp her tar steget og velger Haltdalen en gang til.

Kanskje er det noe med miljøet man opplever som barn? Eller, kanskje handler det om alle mulighetene de som bor her opplever å ha?

Uansett..

Gode verdier, trygghet, og nærhet til venner, dyr og natur ser i alle fall ut til å gi et godt grunnlag for et godt liv!